Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Personer med behov for ASK er en sammensatt gruppe som har det til felles at de mangler eller har lite talespråk. Noen vil ha behov for uttrykksformer som erstatter talen fullstendig. Dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre trenger uttrykksformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale. Dette kalles supplerende kommunikasjon. (Kilde: Utdanningsdirektoratet.)
Selv om ASK fungerer som et språk for dem som bruker det, regnes det ikke som et naturlig språk, men et hjelpemiddel for å uttrykke seg. Naturlige språk kjennetegnes av å kunne overføres mellom generasjoner, altså fra voksne til barn. Alle naturlige språk har dialektforskjeller, et velutviklet ordforråd for alle brukssituasjoner samt en egen regelstyrt grammatikk/syntaks.
Språkrådet har stor forståelse for at ASK betyr mye for en utsatt gruppe, men slik saken står i dag, omfatter ikke Språkrådets mandat et særlig ansvar for ASK.
I forbindelse med behandlingen av språkloven våren 2021 vedtok Stortinget å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan retten til symbolspråk kan bli innlemma i språkloven. Saken ligger hos Kultur- og likestillingsdepartementet (mars 2022).
Del denne siden
